Last Night er en mørk film som adresserer en av de vondeste følelsene vi mennesker kan oppleve. Sjalusi. Det tilsynelatende lykkelige ekteskapet til Joanna (Keira Knightley)og Michael (Sam Worthington) begynner å slå sprekker, allerede under Michaels jobbmiddag. Michael har ikke fortalt Joanna om den forførende og mørke kollegaen Laura, som det viser seg har akkompagnert Michael på de siste forretningsreisene hans. En opprivende krangel ender med at de legger seg som uvenner, uvitende om hvilke utfordringer ekteskapet deres må tåle det neste døgnet. Michael reiser neste dag på forrentningsreise til Philadelphia med Laura, krangelens hovedobjekt, og når Joanna møter på eksen hun aldri helt ga slipp på, skjønner vi at dette ikke kan gå bra.

Filmen følger ekteparet på hver sin front. Michael må stå imot Eva Mendes´ promiskuøse rollefigur, Lauras ustoppelige forsøk på å lure han til sengs, mens Joanna inviteres på middag med sin gamle og ikke helt usjarmerende flamme – Alex.

Det er duket for en slitsom filmopplevelse.

Regissør Massy Tadjedin er et ukjent navn for de fleste. Som manusforfatter har hun fremdeles mye å hente, og i hennes første film med store navn på plakaten blir hun neppe mer anerkjent.

Allerede etter en halvtime har vi skjønt greia. Begge sliter med å motstå fristelsen, og problemene i ekteskapet gjør det ikke enklere for dem. Filmskaperne har aktualisert en tematikk som ikke er særlig omdiskutert eller interessant. Slutt å mas, kom til saken, vær så snill. Vi har alle opplevd fristelser, og vi behøver ikke å følge hver minste detalj i parets utfordrende kveld.

Det publikum lurer på, er ikke hvorvidt de kommer til å gi etter eller ei, men heller hvordan en løser det vanskeligste ved utroskap, nettopp det å møte hverandre igjen. Svaret får vi aldri.

Kan Hollywoods regissører vennligst slutte å bruke Eva Mendes til noe annet enn det hun kan, som pin-up jente i bakgrunnen? Hennes irriterende og flate forsøk på å tolke fristerinnerollen bidrar til lite annet enn publikums innestengte raseri.  Sam Worthingtons forsøk på å presentere den utro ektemannen som offer for fristerinnen, som går over lik for å få viljen sin, imponerer ikke. Filmens eneste lyspunkt er bildeskjønne og troverdige Keira Knightley. Hun balanserer det selviske med det kyniske til perfeksjon, og er den eneste i filmen som sleper denne smørja opp til middels karakter.

Terningkast: 3