Enter the ad code for 468x60 ad spot

Helenah (22) var 16 år da hun møtte sin far

Av Eline Sunnvoll Send e-post til forfatteren - Publisert: 7. november, 2017

At Helenah Mpanza Lindalen kom til verden er et resultat av morens misjonsreise på 90-tallet. Moren hennes møtte en kjekk og kristen mann i Sør Afrika som hun senere giftet seg med. Eventyret ble ikke helt som hun hadde sett for seg.

SKAL TILBAKE: Helenah gleder seg til den dagen hun reiser tilbake til Grey Town i Sør Afrika.       Foto: Eline Sunnvoll

Helenah er ei livsglad, positiv og nysgjerrig jente som har sin livshistorie forankret både i Grey Town i Sør Afrika, på Skotterud i Hedemark og i Volda på Sunnmøre. 

Med sin gylne hud og distinktive Volda-dialekt med skarpe rulle R’er er hun et eksotisk innslag i Kristiansands høstpregede handlegate.

Endring i planene

 

Helenahs første leveår tilbragte moren i Grey Town, før hun reiste tilbake til hjemstedet, Skotterud, for å vise frem datteren til familie og venner.

- Planen hennes var opprinnelig å reise tilbake til Sør Afrika for å oppdra lillebroren min, Benjamin (20), og meg der. Men familieidyllen ble knust ganske fort og det endte med at foreldrene mine skilte seg. Etter det bestemte mamma seg for å studere til å bli lærer på høgskolen i Volda, og tok dermed med seg Benjamin og meg dit, forteller Helenah.

Jeg er personlig kristen, så det har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag

Et nytt liv

 

Noe av det første moren til Helenah gjorde der var å finne seg en ny menighet på sitt nye hjemsted, og ble da medlem i pinsekirka Ebenezer i Volda. I koret fant moren kjærligheten på nytt hos dirigenten, som senere ble den mannen Helenah skulle vokse opp med å kalle “pappa”.

- Oppveksten min i Volda har vært veldig fin og trygg. Det er et lite sted, så alle vet hvem alle i sitt eget årskull. De vennene jeg har den dag i dag er de samme som jeg fikk da jeg begynte på skolen i første klasse.

Troen har fulgt henne

 

Foreldrenes kristne livssyn har vært med på å forme den personen Helenah er i dag.

- Jeg er personlig kristen, så det har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. På en annen side har jeg ikke følt meg hjemme i Ebenezerkirken på veldig mange år. Jeg sluttet vel å gå dit frivillig en gang i løpet av tenårene.

Helenah har blant annet brukt et par sommerferier på kristne ungsodomsfestivaler, og fant ut at det var slike kristne arrangementet hun fant glede i. Siden har hun fulgt troen sin på sin egen måte, slik hun mener er riktig, og ikke fulgt de definisjonene som samfunnet mener kristendom er.

- Foreldrene mine har aldri ”pushet” troen på oss, vi har fått lov til å velge selv. Likevel ønsker de at vi skal være med i kirken i høytidene, men det er noe jeg ønsker selv også. Bortsett fra 1. Nyttårsdag, det har vi alle innsett at ikke går lenger, ler hun.

“Ny pappa”

SAMLET: Her feirer moren og Helenah jul sammen med hennes biologiske far i Norge. Foto: Privat.

 

Da Helenah var seks år gammel, nøyaktig den dagen moren giftet seg med hennes stefar, begynte Helenah å kalle morens nye ektemann for “pappa”.

Vi hadde ikke kontakt med min biologiske far på veldig mage år, så jeg og broren min var bare glade for å endelig ha en pappa!

Etter at hennes biologiske far reiste tilbake til Sør Afrika da lillebroren bare var noen få måneder, hadde de så godt som ingen kontakt med han. Kun noen få telefonsamtaler som de ikke kan huske hadde de.

Søsknene maste ofte om å reise til faren da de var små, men sluttet å spørre da de skjønte at han selv ikke tok noe initiativ til å bli kjent med dem.

Kontakt etter 13 år

 

- Sommeren 2010 fant jeg ut at mamma hadde telefonnummeret til min biologiske far, og det fikk jeg lov til å få. Jeg sendte han en melding og skrev noe sånt som ”Hello, it´s me, your daughter”, og så ringte han meg. Det var helt sykt merkelig å prate med han.

Sommeren etter, i 2011, reiste hele familien til Sør Afrika og var der i 2 uker.

Det var veldig rart, og helt sykt mange inntrykk. I Sør Afrika så har de et helt annerledes syn på hva som er familie, så jeg hadde liksom hundrevis av besteforeldre selv om jeg visste at mine egentlige besteforeldre var døde. Det var veldig forvirrende og rart for meg som bare var 15 år og full av hormoner på den tiden.

Helenah forteller at hennes biologiske far var veldig til stede og gav masse oppmerksomhet og løfter da de først var sammen, men etter de kom hjem igjen til Norge, ble det stille.

Les også:  - Misjon har endret seg fra hva det opprinnelig var

Helenah prøver igjen

 

SØSKEN: Helenah og lillebroren Benjamin har enda syv søsken de håper å bli kjent med i fremtiden.                         Foto: Eline Sunnvoll

- I 2015 reiste jeg tilbake til Sør Afrika og bodde i Cape Town i tre måneder. Da hadde jeg bestemt meg for at dersom han ikke gadd å ta seg tid til meg da, så kutter jeg han helt ut av livet mitt og gir opp. Så to dager før jeg skulle reise hjem til Norge ringer han meg og sier at han er i Cape Town og spør om vi kan møtes. Om 30 minutter!

Siden han hadde brukt så lang tid på å ta kontakt hadde Helenah i utgangspunktet allerede gitt opp. Hun hadde skrevet i dagboken sin at hun ikke skulle bruke mer tid på han.

- Men så møtte jeg han, og det føltes som å møte en fremmed. Det var en veldig rar følelse. Samtidig så er han utrolig lik broren min både i måten å være på og i utseendet. Så da jeg satt meg i bilen med han var jeg likevel avslappa og kjente at jeg stolte på han. Det er vel akkurat sånn jeg føler det fremdeles. Jeg kan stole på han, men jeg vet også at vi aldri kommer til å ha noe far og datter-forhold.

Skal tilbake

 

Helenah er likevel fast bestemt på å reise tilbake til Grey Town en dag.

- Jeg har syv halvsøsken og tre tantebarn som jeg har veldig lyst til å møte og bli kjent med. Det er jo ikke søsknene mine sin feil at jeg ikke har kontakt med faren vår. Så ja, jeg skal definitivt tilbake.

Logg inn
Utgiver: NLA Høgskolen Mediehøgskolen Gimlekollen. Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Telefon: 38145000
Kontakt ansvarlig redaktør for mer informasjon

Utviklet av Edney Media & Design Kristiansand